Jeg gir stort sett faen i rom, men jeg har problemer med tid.

Med nesa dypt nedgravd i pensumlitteraturen kom jeg plutselig til å tenke på naiv.super. Jeg tror det var konnotasjonen til bankebrett som gjorde det, og jeg fikk plutselig veldig lyst på et.
Hva er vel ikke bedre å roe eksamensnervene med, enn å stenge verden ute og sette seg ned for å banke pinner ned i treflaten?

Inspirert av akkurat denne boken blir dette blogginnlegget en enkel pluss og minusliste. Jeg har velgt å kalle den noe så enkelt som "Hurraæta"

Hurra
Grønn te
Busskort
Kassegitar
Konsertbilletter
Alkoholisert galskap
Nostalgi
Løv
Kald øl
Discman
Gitarister
Store band t-skjorter
Gamle adventurespill
Hårkos
Hotellrom
Dyne
Katter
Luktelys
Bøker
Vannmelon
David Lynch
Tattoveringer
Vinylplater
Sex
Analysering
Kosebukse

Æta
Tidspress
Tær
Fylleangst
Susing i hodet
Overbefolkning
Røykmangel
Forelskelse
Kald kaffe
Pelskåper
Økonomi
Synth
Flytende sjokolade
PMS
Syting
Avbetaling
Stankelbein
Forpliktelser
Kviser
Køkultur
Akademikere som tror alt er vitenskapelig bevist

Oslo, Mötley Crüe og øl med bratt flaskeføring

Det er alltid spennende å reise med tog alene. Ikke bare for opplevelsen i seg selv og manisk spilling av Game Boy, men også for den syke tankegangen som følger med når man sitter og glaner meningsløst inn i trynet på dama foran. Man får renset hodet for alt mulig drit, samtidig som det dukker opp trivielle spørsmål som for eksempel hvorfor enkelte grener på trær er kortere enn andre, eller hvorfor gamle folk lukter som skap. Matpakken består av en flaske Imsdal og en snickers. Den siste halvtimen er man helt tom i hodet, og alt man kan sitte å tenke på er nikotin og søvn, samtidig som man ser på klokka hvert tiende sekund.

Uansett, etter en filosofisk togtur på vel sju timer kom jeg endelig fram på Oslo S, investerte i en kaffe latte på 911 og tok bussen opp for å møte Ragnhild (selve målet med Osloturen var å sitte hårmodell for henne). Etter noen timer søvn, en tur i sentrum og en heller god middag dro vi for å se teaterstykket Løytnanten frå Inishmore, en splatterkomedie som med sitt forbruk av 42 liter blod kvalifiserte til det blodigste teaterstykket framført på en norsk teaterscene. Unødvendig å si; den falt i smak. Passe gira og med propper i ørene etter ganske høye kruttsmell dro vi deretter til en venninne av Ragnhild, helte nedpå med vin, øl og Jack Daniels og bega oss ut på noen runder med Rock Band før turen gikk til Rock Inn og Elm Street. (Det må nesten også nevnes at Ragnhild på veien hjem ble forfulgt av verdens mest slitsomme dude som kalte seg selv for Prince. Han var virkelig noe for seg selv. Mer om det på bloggen her.)


Ellers i Oslo gikk det for det meste i Mötley Crüe dvder, rødvin, musikkspill og ikke minst hårstyling. Dagene fra søndag til tirsdag gikk det faktisk så mye i Mötley og hårstyling at drømmene mine gikk ut på å greie gjennom håret til Nikki Sixx. (Vel, kanskje ikke så mye å klage over?) Den siste kvelden fikk jeg også møtt pappa som varta opp med en nydelig middag ute, kombinert med en god flaske vin og en Irish Coffee til dessert. Etter det dro jeg Hanne med på Unholy for å ta noen øl, der vi møtte på Kip og tilslutt havna på fylla. Dette førte til at jeg kræsja på sofaen til Hanne for natta og endte opp med å stresse hele Oslo rundt dagen etter for å rekke toget mitt. Stor takk til Ulrikke som vartet opp med middag når jeg kom slepende inn døra full av hårglitter og bakrus.

Ellers går alt som normalt i Casa Byåsen, men vår kjæreste kineser har bestemt seg for å flytte ut. Det kom vel ikke akkurat som noen bombe med tanke på tidligere sitater, nachspiel og veldig tynne vegger.

Tilslutt; et lite scenario fra gårsdagen på lundis.

Jannicke reiser seg for å gå ut for å røyke. Hun har derimot glemt å ta igjen beltet sitt etter dobesøket, og vi hinter det forsiktig latterkvalt fram til henne. "Herregud så flaut om nåkken så det", sier hun - og hiver jakka over skuldra så lighteren flyr langt til helvete. Da knekker Jannicke også sammen i latterkrampe, noe som fører til at hun rygger bakover og blir overkjørt av en rullende Jukebox.

Life is sweet.

Let's play the busgame!

Hvorfor er det egentlig så mange normer og regler man må ta hensyn til når man først skal reise med kollektivtransport?

Selv kjenner jeg det knyte seg inni meg hver eneste gang det kommer en dame over 60 ombord på bussen. Det er selvfølgelig selvforklart at det riktige å gjøre vil være å reise seg, men alt er relativt. Har du noen gang vært borti et spill eller en bok der du kan velge forskjellige veier underveis, som igjen fører til forskjellige endinger og/eller konsekvenser? "Grøssernes Mysterier" for eksempel?

La oss spille en omgang.

Scenario nummer én:
Det kommer en gammel dame på bussen. Bussen er full, og du sitter på en plass som vender mot utgangen. Du har nå to alternativ:

a) Du reiser deg
b) Du ser deg rundt i bussen

Valgte du alternativ a) kanskje? Da har du allerede tapt og må stå resten av bussturen. Alternativt så var hun egentlig ikke gammel, bare en svært stygg dame på 40. Du er nå død.

Okei, du velger alternativ b), og ser deg rundt i bussen for å finne ut om det er flere unge personer i nærheten som muligens kan velge å reise seg. Vel, er det det?

a) Ja
b) Nei

Om du her havner på alternativ b), er det bare to brutale endinger. Enten må du stå resten av bussturen, eller så må du sitte resten av turen og bli analysert som den 'late ungdommen nå til dags', samt møte ulmske blikk. Desverre.

Heldiggrisen som havnet på alternativ a) er det derimot mer håp for. Det har nå utviklet seg til å bli en samvittighets/flinkhetskamp mellom deg og de andre unge på bussen. La oss nå se hvem som sitter vedsiden av deg.

a) En venn/venninne/kjæreste
b) En ukjent person over 40
c) En ukjent person under 40

Havner du på alternativ a) er du i den trygge sonen. Da har du nemlig noen å prate med, og dere kan sammen late som at dere aldri har registrert at en gammel dame kom på bussen i det hele tatt. Helst kanskje prate om ting man kan se ut igjennom vinduet. Gratulerer, du blir sittende!

Alternativ b) er ikke like oppmuntrende. Her må du desverre gi tapt, eller havne på den mørke siden. I motsetning til den unge som sitter bak, kjenner du den ukjente damens blikk brenne inn i siden din, og du vet godt at om du ikke reiser deg, vil du bli denne damens klagesalme på neste syklubbmøte.

Alternativ c) er fortsatt med, men nå begynner det hele å bli en smule nervepirrende, og hele analyseringen har tatt så lang tid at bussen allerede er i bevegelse. Presset er stort. Hva gjør du nå?

a) Går av på neste stopp og venter på neste buss. For mye press.
b) Gir opp og reiser meg.
c) I WILL NEVER SURRENDER! (Venter på at en av de andre ungdommene skal reise seg)

Velger du a) er du en jævla pingle. Neste buss kommer aldri. Du må gå hjem, blir overkjørt av en lastebil og dør.

b) har tapt, men sparte seg fem til ti sekunder med ståtid. Kunne vært verre.

Er du en såpass tøffing at du ligger på alternativ c)? Vel. Enten er du heldig og noen reiser seg, ellers må du stå. Du er uansett den med mest stå på vilje, og får derfor en kake.

a) Ta imot kake
b) Si nei takk

Alternativ b) er rett og slett uhøflig. Du går av på busstoppet, blir påkjørt av en lastebil og dør.

Velger du alternativ a)? Det du kanskje ikke visste var at denne kaken var en hasjkake, og du svever derfor ut av setet, som den gamle damen skynder seg å sette seg ned i. Du har likevel ikke tapt, for sinnstilstanden du nå har kommet i gjør at du flyr helt fram til sofakroken hjemme. GRATULERER, du har vunnet.

Rare ting som dukket opp i hodet

# "Lillebror og Knerten"-serien og "Flode Alene"

# At det er rart ingen klarte å ta livet av Hitler under andre verdenskrig, med tanke på hvor mange selvmordsbombere det finnes i dagens samfunn.

# "Gegen die Wand", en ganske spesiell film fra 2004 som jeg helt hadde glemt av til jeg så den på platekompaniet i dag.

# Bugg, Soho og Shio.

# Gresshoder man laget av strømpebukser på fritidsskolen. Min grodde aldri gress og så mer ut som en somalisk raner med skjeve øyne.

# Nicke på snowboard.

# Sangen "Vi skal fylle våre badekar med Unge Høyres blod" under Rød Ungdom-tida.

# Per Pusling.

# Fredriksons Fabrikk

Mikael er koslig og kunstnerisk dagenderpå.

[..] and we find ourselves in the same old mess, singing drunken lullabies.

Jeg har nylig fått gleden av å oppleve hvordan fulle personer framstilles når man selv er i en mer eller mindre edru tilstand. Dette må selvfølgelig deles med dere der ute.

Sentrale personer i denne undersøkelsen er Ulrikke, Charlotte, Jannicke og Mari. Disse fungerte glimrende som forsøksobjekter, og jeg må bare rette en hyllest til dere edru personer der ute som har gleden av å observere vår vennegjeng i praksis.

Eksempel #1, Jannickes logiske sans og en generell fyllesamtale:
Vi er på vei ned til byen. I hånden har vi en flaske med krekling som vi sender fram og tilbake. Jannicke finner ut at veien ned til byen burde hett Kreklingveien. Da ville hun bodd i 1A. Når vi begynner å nærme oss sentrum går vi forbi Skatteetaten. Over bygget er det et vorspiel med musikk på full guffe. Jeg siterer: "Eva, de e konsert på skatteetaten! Vi går inn da!"

Eksempel #2, Charlottes rare tankegang og dårlig timing:
Vi sitter på 3B og tar oss en halvliter. Praten går lett, og vi prater om alt mellom himmel og jord, helt til Charlotte, som har vært stille en stund, plutselig utbryter "E vil ha pupp!". Selvfølgelig i en - kanskje litt lang - pause mellom to sanger.

Eksempel #3, Inne på Storås:
Jeg går mot baren for å bestille. Der står Ulrikke, og gauler "Can't buy me love". Opp i trynet mitt, flere ganger. Det må også nevnes at hun tidligere - sammen med Mari - står og snakker med noen engelskmenn og lyger på seg å være fra Manchester, med verdens breieste Londondialekt. Når jeg nevner det til henne snur hun seg mot dem og sier, "I'm sorry, I lied. I'm from LONDON!"

Deretter går jeg ut for å ta meg en røyk. Der står Charlotte midt i bakgården, nesten på gråten:
"E SKULLE HATT PÅ ME MINISKJØRT!"

Ved siden av står Mari, stolt som en hane:
"E HAR STORE PUPPA".

Jannicke derimot, står i et hjørne og ser bekymra ut, siden Mari for to sekunder siden slo henne i pannen med fingrene og ba henne tenke på noe smart. Samtidig, inne, har David funnet det for godt å jogge i sirkel rundt på utestedet.


Det kunne nevnes utallige flere eksempler, men jeg synes dette muligens er nok til å gi et fint bilde av hvordan gjengen fungerer. Selv skal jeg ikke skryte på meg å være den som gir et klarest bilde, siden det tross alt er min telefon som må passes på når det nærmer seg helg.

Den dagen øyenstikkeren kom på besøk..

Det var en helt rolig dag i casa Byåsen. Fuglene sang, solen strålte, huseier Nils bedrev hagearbeid i hagen og Eva satt på uteplassen for å nyte en nikotinholdig pinne. Man ante fred og ingen fare, helt til Eva så en svær jævel surrende i ring over hodet hennes.¨

"ULRIKKE! SKOMMEL ØYENSTIKKER! HJALP!"
men too little too late. Den var allerede inne i huset surrende rundt omkring i vinduet, og to sekunder etter var Ulrikke utenfor.

"Hva faen gjør vi nå? Står vi her til noen andre kommer hjem?"

Etter brainstorming i ca ti minutter ble le grand plan å hive en håndduk på vinduet - fra utsiden. Hadde øyenstikkere vært i tilstand til å sende idiotiske blikk mot mennesker tror jeg dette ville ha vært kvalifisert til topp 10. Unødvendig å si, ingenting skjedde.

"Eva, gå inn og ta den da!"
"Gå inn du."
"Neei, gå inn du!"

Tilslutt bestemmer Ulrikke seg for at "nei, den jævelen må dø" - og griper swiffermoppen som står innenfor døren, samtidig som Eva står og holder seg fast i gelenderet til underetasjen.

"Den er vekke!!"
"Flott. Ta opp vinduet da, i tilfelle den kommer tilbake igjen."

"HYYYYYYYYYYYYYL! JÆVELEN GJØMTE SE BAK GARDINA!"

(Jeg kan ikke stresse dette nok. Synet av Ulrikke som kommer springende og hylende opp mot stua med en swiffermopp i handa kommer til å feste seg en laang laang stund framover.)

"Jeg fikk tatt opp vinduet sånn pittelitt, men den er ikke intelligent nok til å komme seg ut gjennom den lille sprekka."

Så, det ender opp med at Ulrikke står med enden av swiffermoppen og holder vinduet åpent så mye hun kan, samtidig som jeg står bak og observerer.

"SKREM DEN DA EVA!"
"BØØØØ!"
"FAEN! IKKE SKREM ME DA!"

Så, der står vi altså, hylende, med en swiffermopp mot et vindu med en jævel av en øyenstikker - når jeg begynner å synge "I believe I can fly". Tilslutt kommer huseieren bekymra inn og lurer på hva som i det hele tatt skjer her inne, ler av oss, dytter ut øyenstikkeren og sier "Eva, jeg var sikker på at du tok knekken på Ulrikke", rister på hodet og går.

Blir en stund til neste røykepause gitt.

.....

Brevet som aldri ble sendt.

Kjære ****,

Jeg beklager på det dypeste at du må høre dette fra meg; men du har desverre ikke verdens fineste kjæreste. Ikke i nærheten engang. Likevel føler du for å dele den teorien med hele facebook, og helst flere ganger per dag med et ekstra hjerte (<3) eller to bak. Du fikk ihvertfall meg nysgjerrig. Men jeg må desverre skuffe deg. Hadde han stått ved siden av trollet i gågata hadde jeg alvorlig talt ikke visst hvem som var hvem.

Det er ikke bare det jeg beklager ****, at du ikke har verdens fineste kjæreste - for det er det vel egentlig ingen som har. Det jeg egentlig beklager, er at du ikke har noe bedre å skrive på statusmeldingene dine. Noen leser bøker, er ute med båt, drikker utepils, eller er på ferie med familien - men du .. ja, du har rett og slett bare verdens fineste kjæreste! Hver eneste dag! Så jeg lurer litt ****. Hva gjør du på ellers om dagene? Sitter du bare hjemme og har verdens fineste kjæreste? Eller titter du på TV i ny og ne? Leser du bøker? Finnes det et snev av individualisme i deg i det hele tatt, eller er hele livet ditt avhengig av å det å ha en kjæreste som er finere enn det meste du omgir deg til vanlig?

Så grubler jo jeg litt videre da, på hva du egentlig vil formidle med disse statusmeldingene dine. Er det for å vise at du fortsatt er forelska dag etter dag? Er det for å prøve å skape konkurranse fordi du kjeder deg i forholdet? Er det for å høyne selvtilliten til typen din, fordi han i skjul ser seg selv i speilet og ser Bernt fra Sesam Stasjon? Eller er det rett og slett det jeg frykter, at du har havnet i et stadie påvirket av Clockwork Orange-syndromet, der du etterhvert har tvunget deg selv til å godta monogamien som et hellig og rent konsept, og har falt inn i en parekstremisme verre enn fundamentalismen selv?

Så jeg klarer altså ikke å la være å lure, etter dagens statistikk. Om du og 'verdens fineste type' skiller lag, hva blir statusmeldingen din da? "Har ikke verdens fineste type"? - eller finner du rett og slett ut at du tok feil, og finner den VIRKELIGE fineste typen i verden? Og jeg lover deg ****, om han har en like stygg nese som typen du har nå, så er det på tide med en realitycheck.

Vennlig hilsen,
Eva

Radio and MTV ..

YOU NEED PEOPLE LIKE ME!

(sponsored by wine and Hanoi Rocks on stereo)

Sommerferie del 1: Fine quotes fra Paris.

Vi sitter ute ved en pub og skal be om regningen. Bare fire sekund etter kommer en fyr med regningen på en liten plate.
Mari: (ganske ganske høyt) Han va rask på labben!
Forvirra fransk fyr: Raskpålabb? Raskpålabb? (Ser helt forvirra ut og skal til å gå inn igjen med regningen)
Tina: Don't mind her. She is retarded.

Vi sitter i en spillehall, og Mari kommer borti en litt eldre fyr som sitter rett bak. Mari snur seg med verdens mest oppriktige stemme.
Mari: Unnskyld.
(Eva ser på Mari for å minne henne på at hun er i Frankrike)
Mari: (ler personen opp i trynet) HAHAHAHAHAH, P-A-R-D-Å-N!

Vi møtte en amerikansk fyr som hadde bodd i Frankrike ett år, og skulle innom et supermarked for å kjøpe vin.
Shaun: I was going to buy some milk for tomorrow, but they don't accept my card here.
Tina: We can buy a bottle for you. It's no problem, really. We got cash.
Shaun: No, I couldnt, really. It's ok. I'll just buy some tomorrow.
(vi går bortover veien, og det blir stille i nærmere et halvt minutt)
Eva: NO MILK TODAAAAYYY!

(Full fyr skal absolutt holde meg i handen)
Eva: Non! Non! Je suis une individualiste!

Etter som tiden gikk ble Tina ganske vant til folk som kom opp i trynet på henne og spurte hva hun het, og begynte å bli litt lei av det. Igjen er vi på et supermarked ved Montmartre og skal kjøpe vin.
Mann på butikk: Vous cherchez un certain type de vin? (Leter dere etter en spesiell type vin?)
Tina: (ser oppgitt inn i kjøleskapet) TINAAAAAA!

Tina og jeg kommer inn til hotellet klokken ni om kvelden:
Tina: (til resepsjonsmannen) Merci!
Eva: Ka du sa takk til resepsjonsmannen for?
Tina: Hahaha! (går tilbake til resepsjonen) Bonjour!
Eva: Aahahah, klokka e ni om kvelden.
Tina: (går tilbake til resepsjonen) BONSOIR!! (stormer inn i heisen)

Vi sitter nede med Seinen og deler en flaske vin om kvelden.
Eva: Mari? Kor skoen din e?

Mari: Le duck! Le duck!

Vi sitter på trappa opp til Sacre Coeur og prater om alle vi ser på norsk.
Mari: "Håhå, ho der va EMO!"
Eva: "MARI, ho forstår jo sikkert ka emo betyr."
Mari: "NEHEI! E SA IKKE EEE-MOE"

Fyr til Tina (misforstått): You are very pretty, but you have terrible eyes!

Mari (i fyllefilm fra dagen før, da to franskmenn tok henne og Tina på guidetur i bil): No folkens! No e vi med eiffeltårnet. E har leita etter eiffeltårnet siden e kom hit, og no e e endelig ved eiffeltårnet. De e så kjekt å vær me eiffeltårnet. Ser dåkke eiffeltårnet!?

Taxisjåfør: DY DY! DY DY! DY DY!
- Catchy lyrics.


Standard:
Mari eller Tina møter en fransk fyr som prater dem i senk på fransk:
"EEEEEEEEEEEEVAAAAAAAAAAAAAAA!!"

Mari derimot, svarte "OUI!" på alt som ble sagt, så i en samtale endte vi opp med å være fra både Russland og Spania på en gang.

Samtidig som brilliante fraser ble servert i hytt og pine fant vi også ut ulempen med å plassere tre like rotete jenter på et tremannsrom, noe som endte med at en hjelpesløs vaskemann kom ned til resepsjonen og sa det var for mye å rydde opp. Vi måtte betale 5 euro hver for rensing av laken (alkohol og pizzasøl), fikk beskjed om at det framdeles ikke var et røykerom selv om vi hadde et vindu, og opplysning om at en gammel dame bodde vedsiden av, så vi måtte unngå å bråke om natta. Vi møtte også en taxisjåfør som var veldig gira på å forklare oppgraderingen av PS1 til PS3, og en annen som trodde at nordmenn drakk seg dritings hver eneste dag (men som gjerne ville stille taxien tilgjengelig for vorspiel på vei til Radioheadkonserten - som forsåvidt var magisk). Og Lisbeth på jobben svulmer opp over alt når hun ikke tar allergitabeletter.




OOOOH CHIHUAHUA! ..... og sånn gikk no dagan!

This parrot is no more..

"HELLOOOOOO POLLY!!!?"

Norsk blå papegøye-fossil funnet av Monty Pyton-fan/forsker.
They really did exist!

http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/05/27/536434.html

Tornerose ble voldtatt, Staff har meldt seg som prinsens forsvarer.

De fleste av oss har vokst opp med klassiske eventyr og Disneyfilmer, der handlingen dreier seg rundt en vakker og sjarmerende prinsesse som på slutten av filmen møter prinsen i sitt liv, gifter seg og lever lykkelig i alle sine dager. Før dette skjer kan hun støte på både dverger, forbrytere og dyp søvn. Logisk nok, tenker du vel, men er prinsessen alltid så smart og fantastisk som de prøver å framstille henne? Og hva med prinsen?

La oss ta for oss Tornerose, en av de eventyrene som irriterer meg mest. Den begynner som regel med akkurat dette plottet:

"Once upon a time there was a Queen who had a beautiful baby daughter. She asked all the fairies in the kingdom to the christening, but unfortunately forgot to invite one of them, who was a bit of a witch as well. She came anyway, but as she passed the baby's cradle, she said:
"When you are sixteen, you will injure yourself with a spindle and die!"
"Oh, no!" screamed the Queen in horror. A good fairy quickly chanted a magic spell to change the curse. When she hurt herself, the girl would fall into a very deep sleep instead of dying."

- Ikke skjønner jeg hvorfor det er bedre å ligge i koma i hundre år enn å dø momentant av en nål. Uansett, blir det her framstilt at hele kongeriket (og dermed hele landet) visste om tragedien som kom til å skje, da inkludert Tornerose selv. Vi går videre.

The years went by, the little Princess grew and became the most beautiful girl in the whole kingdom. Her mother was always very careful to keep her away from spindles, but the Princess, on her sixteenth birthday, as she wandered through the castle, came into a room where an old servant was spinning.
"What are you doing?" she asked the servant.
"I'm spinning. Haven't you seen a spindle before?"
"No. Let me see it!" The servant handed the girl the spindle ... and she pricked herself with it and. with a sigh, dropped to the floor.

- Tornerose var mentalt tilbakestående. "Hold deg unna rokker, du kommer til å falle i koma av det." "Oooh! En rokk!" Enough said.

So the fairy cast a spell; and everyone that lived in the castle - soldiers, ministers, guards, servants, ladies, pages, cooks, maids and knights - all fell into a deep sleep, wherever they were at that very moment. [...] The years sped past. In the castle grounds, the trees grew tall. The bushes became thick and straggling, the grass invaded the courtyards and the creepers spread up the walls. In a hundred years, a dense forest grew up.

- Etter tse-tse-feens andre visitt ligger altså hele slottet ubevoktet. Ingen har engang prøvd å nærmet seg, ikke engang gartnere for å klippe hekk og plen. Det beviser det faktumet Se og Hør har prøvd å motbevise i alle år; Nobody gives a shit about the monarchy.

Wandering on his trusty steed he arrived, one day, at the dark forest. Being adventurous, he decided to explore it. He made his way through slowly and with a struggle, for the trees and bushes grew in a thick tangle. A few hours later, now losing heart, he was about to turn his horse and go back when he thought he could see something through the trees . . . He pushed back the branches . . . Wonder of wonders! There in front of him stood a castle with high towers. The young man stood stock still in amazement,

- Amazement, jorra. For det var sikkert ingen som visste at slottet var der.

As though led by a hand in the complete silence, the Prince finally reached the room where the beautiful Princess lay fast asleep. For a long time he stood gazing at her face, so full of serenity, so peaceful, lovely and pure, and he felt spring to his heart that love he had always been searching for and never found. Overcome by emotion, he went close, lifted the girl's little white hand and gently kissed it . . .

. Prinsen var nekrofil. Min teori er at han voldtok Tornerose, men når hun (uheldigvis) våknet opp og laget en emosjonell scene (som jenter ofte gjør, ihvertfall når de er 16) over det, måtte han bare spille med og gifte seg med henne.

Avslutningen på historien vil derfor ikke være at de lever lykkelig i alle sine dager, men at han betaler Tse-tse-feen med juveler og gullmynter for å leve ut sin hemmelige fantasi.

Moralen i historien vil altså være; når noen sier du dør av å stikke deg på en rokk, så hold deg for faen unna rokker.

Mitt forhold til Kaizers Orchestra

Nå begynner de igjen. Jeg kjenner jeg får en slags paranoiaklaustrofobi bare av å tenke på det. Etter noe som føles ut som en tre-fire dagers pause, legger Kaizers ut på turne igjen.

Kaizers ble vel mer eller mindre konger i hjemlandet når det første albumet "Ompa til du dør" kom ut i 2001. Alle smånynnet på "Kontroll på Kontinentet", og de dominerte på både TV og radio. Det var nytt, det var annerledes og det var norsk. Varemerket ble raskt gassmasker, samt oljetønner, jærskdialekt og svarte dresser på scenen. Klart det var kult. Klart det solgte. Jeg har selv "Ompa til du dør" og det påfølgende albumet "Evig pint" i cdsamlingen. Første gang jeg var på Kaizerskonsert var for tre år siden hjemme i Ålesund, noe som absolutt levde opp til forventningene der og da. Sceneshowet var bra, oljetønnene var til stede, folk var fulle og stemningen var på topp. De var populære, og det gikk fint for meg .. helt til de ble klare over det selv og begynte å terrorisere Norge.

Etter denne konserten begynte gradvis min entusiasme for Kaizers å dabbe av. Det ble nok dialekt og oljetønner for min del, og jeg kjøpte aldri album nummer tre. Jeg så for meg at forholdet mellom Kaizers og meg nogenlunde var forbi, og at vi bare skulle la det være med akkurat det. Det var akkurat der jeg tok feil. Ett år etter min fascinasjon var bandet fortsatt overalt. På TV, på radio, i aviser, på plakater - reklamen for det nye albumet poppet til og med opp overalt på internett. Det var i en periode bokstavlig talt umulig å slå på fjernsynet uten at Jan Ove Ottesen dukket opp midt inne i programmet med gassmaske og vinket til publikum. Såklart, det er sånn det fungerer når et band, et norsk band, treffer rett hjem. Men det tok aldri slutt. Jeg, på min side, fokuserte på alle de andre bandene som lå mitt hjerte kjær og dro for å se Iggy & the Stooges i Bergenshallen. Og hvem tror du er oppvarmingsband? Kaizers. Så drar jeg til Oslo for å treffe venner og slappe av. Og hvilket band spiller akkurat den helgen? Kaizers. Når jeg kommer hjem fra Oslo skal noen venner på konsert i Ålesund og spør om jeg vil bli med. Hvem skal de se? Ole Ivars. (Nei, seriøst, Kaizers!) Og for å ikke snakke om Roskilde Festivalen 06!

"Gud lar meg bli, lar meg bli evig pint."
Når man blir paranoid av et helt band, og du skvetter når noen med skurre-R går forbi deg på gaten, da er det noe som er feil. Overeksponering heter det (noe som også foregår med Madcom for tiden). Personlig forstår jeg ikke poenget med å spille i hver eneste liten krok av Norges land. Det å reise til en stor by for å få med seg et band man liker er en del av opplevelsen. Og nå er de altså tilbake og ute på turne, og jeg er mer enn hundre prosent sikker på at paranoiaen kommer tilbake. Dagbladet kunne til og med informere om at "Kaizers drar til 14 byer på 14 dager!". Men jeg har forsket litt på akkurat det der skjønner du. Jeg finner det nemlig merksnodig at Kaizers kan være i hele Norges land samtidig, og har kommet fram til den konklusjonen at de leier inn skuespillere til å spille halvparten av konsertene. Bare se på bildet her. Ligner ikke Jan Ove Ottensen mistenkelig mye på en av karakterene til Robert Stoltenberg? Døm for dere selv.

You can run, you can hide, just like Bonnie and Clyde..

Drømmer fascinerer meg. Noen ganger kan drømmene være så fæle at du ikke tør sove på to-tre dager, mens andre ganger tvinger du deg tilbake til drømmeland. I det siste har jeg hatt utallige mange drømmer. For å være ærlig, så kan jeg ikke huske sist jeg ikke drømte. Når man drømmer mange netter på rad, dreier drømmene seg som regel rundt samme tema. Slik har det også vært med meg i en uke. Det eneste jeg reagerer pittelitt på er at drømmene mine i det siste har vært regissert av Quentin Tarantino, or so it seems anyway.

Det som gjentar seg hver eneste gang jeg drømmer at noen forfølger meg, er beliggenheten. Av en eller annen grunn utspiller begynnelsen seg i underetasjen der jeg gikk på barneskole. Knaggene på veggene og alt det normale er vekke, og selve kjelleren er mer eller mindre falleferdig. Det begynner alltid med at jeg springer ned trappene for å finne en plass å gjemme meg, og at "the bad guys" kommer springende etter. Men i det siste har det hele fått en spennende vri. I ene drømmen var jeg utstyrt med allslags maskingevær, rullet rundt på bakken og skøyt alle maskerte mennene rundt meg. I den andre drømmen var jeg uten gevær, men slo ned lederen for den maskerte gjengen og skøyt han fire ganger i magen med en shotgun, før han fikk tid til å skyte meg. Og slik fortsetter det. Skyting gjennom dører, laserstråler, snipers - og alltid en eller annen handling, som at jeg f.eks har en hemmelig datachip som de vil ha tilbake. Men det er aldri skummelt. Det er faktisk ganske spennende.

Slike drømmer har jeg hatt i ca en uke. I den siste drømmen var all actionen vekk, og jeg og en venninne gikk rundt i byen, satt på cafe og pratet om alt mellom himmel og jord. Men på slutten av drømmen dro jeg med henne inn i en pistolbutikk, fordi jeg måtte kjøpe meg en ny pistol. So much for ordinary. Det virker som det hele har gitt seg for en stund nå, though. For drømmen jeg hadde natt til idag gikk ut på at jeg hadde klipt håret kort og farget det rosa.



Jeg sier det igjen: drømmer fascinerer meg.