Oslo, Mötley Crüe og øl med bratt flaskeføring

Det er alltid spennende å reise med tog alene. Ikke bare for opplevelsen i seg selv og manisk spilling av Game Boy, men også for den syke tankegangen som følger med når man sitter og glaner meningsløst inn i trynet på dama foran. Man får renset hodet for alt mulig drit, samtidig som det dukker opp trivielle spørsmål som for eksempel hvorfor enkelte grener på trær er kortere enn andre, eller hvorfor gamle folk lukter som skap. Matpakken består av en flaske Imsdal og en snickers. Den siste halvtimen er man helt tom i hodet, og alt man kan sitte å tenke på er nikotin og søvn, samtidig som man ser på klokka hvert tiende sekund.

Uansett, etter en filosofisk togtur på vel sju timer kom jeg endelig fram på Oslo S, investerte i en kaffe latte på 911 og tok bussen opp for å møte Ragnhild (selve målet med Osloturen var å sitte hårmodell for henne). Etter noen timer søvn, en tur i sentrum og en heller god middag dro vi for å se teaterstykket Løytnanten frå Inishmore, en splatterkomedie som med sitt forbruk av 42 liter blod kvalifiserte til det blodigste teaterstykket framført på en norsk teaterscene. Unødvendig å si; den falt i smak. Passe gira og med propper i ørene etter ganske høye kruttsmell dro vi deretter til en venninne av Ragnhild, helte nedpå med vin, øl og Jack Daniels og bega oss ut på noen runder med Rock Band før turen gikk til Rock Inn og Elm Street. (Det må nesten også nevnes at Ragnhild på veien hjem ble forfulgt av verdens mest slitsomme dude som kalte seg selv for Prince. Han var virkelig noe for seg selv. Mer om det på bloggen her.)


Ellers i Oslo gikk det for det meste i Mötley Crüe dvder, rødvin, musikkspill og ikke minst hårstyling. Dagene fra søndag til tirsdag gikk det faktisk så mye i Mötley og hårstyling at drømmene mine gikk ut på å greie gjennom håret til Nikki Sixx. (Vel, kanskje ikke så mye å klage over?) Den siste kvelden fikk jeg også møtt pappa som varta opp med en nydelig middag ute, kombinert med en god flaske vin og en Irish Coffee til dessert. Etter det dro jeg Hanne med på Unholy for å ta noen øl, der vi møtte på Kip og tilslutt havna på fylla. Dette førte til at jeg kræsja på sofaen til Hanne for natta og endte opp med å stresse hele Oslo rundt dagen etter for å rekke toget mitt. Stor takk til Ulrikke som vartet opp med middag når jeg kom slepende inn døra full av hårglitter og bakrus.

Ellers går alt som normalt i Casa Byåsen, men vår kjæreste kineser har bestemt seg for å flytte ut. Det kom vel ikke akkurat som noen bombe med tanke på tidligere sitater, nachspiel og veldig tynne vegger.

Tilslutt; et lite scenario fra gårsdagen på lundis.

Jannicke reiser seg for å gå ut for å røyke. Hun har derimot glemt å ta igjen beltet sitt etter dobesøket, og vi hinter det forsiktig latterkvalt fram til henne. "Herregud så flaut om nåkken så det", sier hun - og hiver jakka over skuldra så lighteren flyr langt til helvete. Da knekker Jannicke også sammen i latterkrampe, noe som fører til at hun rygger bakover og blir overkjørt av en rullende Jukebox.

Life is sweet.