Drømmer fascinerer meg. Noen ganger kan drømmene være så fæle at du ikke tør sove på to-tre dager, mens andre ganger tvinger du deg tilbake til drømmeland. I det siste har jeg hatt utallige mange drømmer. For å være ærlig, så kan jeg ikke huske sist jeg ikke drømte. Når man drømmer mange netter på rad, dreier drømmene seg som regel rundt samme tema. Slik har det også vært med meg i en uke. Det eneste jeg reagerer pittelitt på er at drømmene mine i det siste har vært regissert av Quentin Tarantino, or so it seems anyway.
Det som gjentar seg hver eneste gang jeg drømmer at noen forfølger meg, er beliggenheten. Av en eller annen grunn utspiller begynnelsen seg i underetasjen der jeg gikk på barneskole. Knaggene på veggene og alt det normale er vekke, og selve kjelleren er mer eller mindre falleferdig. Det begynner alltid med at jeg springer ned trappene for å finne en plass å gjemme meg, og at "the bad guys" kommer springende etter. Men i det siste har det hele fått en spennende vri. I ene drømmen var jeg utstyrt med allslags maskingevær, rullet rundt på bakken og skøyt alle maskerte mennene rundt meg. I den andre drømmen var jeg uten gevær, men slo ned lederen for den maskerte gjengen og skøyt han fire ganger i magen med en shotgun, før han fikk tid til å skyte meg. Og slik fortsetter det. Skyting gjennom dører, laserstråler, snipers - og alltid en eller annen handling, som at jeg f.eks har en hemmelig datachip som de vil ha tilbake. Men det er aldri skummelt. Det er faktisk ganske spennende.
Slike drømmer har jeg hatt i ca en uke. I den siste drømmen var all actionen vekk, og jeg og en venninne gikk rundt i byen, satt på cafe og pratet om alt mellom himmel og jord. Men på slutten av drømmen dro jeg med henne inn i en pistolbutikk, fordi jeg måtte kjøpe meg en ny pistol. So much for ordinary. Det virker som det hele har gitt seg for en stund nå, though. For drømmen jeg hadde natt til idag gikk ut på at jeg hadde klipt håret kort og farget det rosa.
Jeg sier det igjen: drømmer fascinerer meg.
Det som gjentar seg hver eneste gang jeg drømmer at noen forfølger meg, er beliggenheten. Av en eller annen grunn utspiller begynnelsen seg i underetasjen der jeg gikk på barneskole. Knaggene på veggene og alt det normale er vekke, og selve kjelleren er mer eller mindre falleferdig. Det begynner alltid med at jeg springer ned trappene for å finne en plass å gjemme meg, og at "the bad guys" kommer springende etter. Men i det siste har det hele fått en spennende vri. I ene drømmen var jeg utstyrt med allslags maskingevær, rullet rundt på bakken og skøyt alle maskerte mennene rundt meg. I den andre drømmen var jeg uten gevær, men slo ned lederen for den maskerte gjengen og skøyt han fire ganger i magen med en shotgun, før han fikk tid til å skyte meg. Og slik fortsetter det. Skyting gjennom dører, laserstråler, snipers - og alltid en eller annen handling, som at jeg f.eks har en hemmelig datachip som de vil ha tilbake. Men det er aldri skummelt. Det er faktisk ganske spennende.
Slike drømmer har jeg hatt i ca en uke. I den siste drømmen var all actionen vekk, og jeg og en venninne gikk rundt i byen, satt på cafe og pratet om alt mellom himmel og jord. Men på slutten av drømmen dro jeg med henne inn i en pistolbutikk, fordi jeg måtte kjøpe meg en ny pistol. So much for ordinary. Det virker som det hele har gitt seg for en stund nå, though. For drømmen jeg hadde natt til idag gikk ut på at jeg hadde klipt håret kort og farget det rosa.
Jeg sier det igjen: drømmer fascinerer meg.
3 kommentarer:
Høres ut som Alias.
:D
Høres ut som paranoia.
På tide du eier en pistol eller ser ut som et lykketroll, sånn på ordentlig?
Har du lagt merke til at alle stedene i drømmene er av de vi kjenner til, men det er egentlig ikke de plassene likevel?
Fint bilde. :D
Jada, jeg ser det for meg. DEN svære lykketrollsveisen med følgende kostyme, samt en AG3 i høyre hånd. knis.
Legg inn en kommentar