Når man var liten kunne man i allefall være syk med god samvittighet, bare mamma eller pappa skrev en melding i meldingsboka. Men nå når man plutselig skal være 'voksen', blir man bare liggende i febermodus og tenke på alt man ikke får gjort og alt man går glipp av. Ikke like gøy er det med kabel-tv heller. I seksårsalderen fant man glede i utallige tegnefilmer, selv om man hadde sett dem hundre ganger før, samtidig som man ble oppvartet med tegneserier og godteri. Hvis man hadde vondt i halsen fikk man is, og alle fortalte hvor synd det var på deg og hvor flink du var til å være syk. Nå er det bare Dr. Phil eller slankeprogrammer på TV, kombinert med konstante turer ned til vannkokeren for å lage te. Det er ingen glede med å være syk lenger. Man blir bare rastløs, deprimert og stressa. Heldigvis er Ulrikke flink til å dadde med meg ved å kjøpe inn ibux, kakao og sanasol - og akkurat nå lager Jannicke hjemmelagde rundstykker. Så det er ikke såå synd på meg likevel, da.
(jooohoo, det er det litt likevel for atte tenk!!!)
6 kommentarer:
<1 <2 <3
Enig med Eva! No e det sånn at an ende opp med å gå på skulen sjøl om an e sjuk. Ikkje artig. Verden burde stå stille viss an først ska vær sjuk. Åsså burde an få si eiga barnevakt som kun e der for å gi dej alt du peike på. Ja-a.
*klappe på*
Sanasol!! Haha, det er så barndomsminne det.
Hva babler du om Charlotte? jeg drikke Sanna Sol hver eneste dag.
Ah, jeg måtte slette den kommentaren før noen kunne ha spiddet meg for vranglære.
Sanasol er jo for barn... samme som å drikke h-melk etter en alder av 4 år, yes? :P :P
men sanasol smakte godt, om ikke annet.
Legg inn en kommentar