Det er mange ting som man lett kan for gitt. Bokhyller er en av disse tingene. De hører til i hverdagslige stuer og hjem, og går mer eller mindre inn som et fast inventar.
Men, rollen den spiller er egentlig litt interessant. Det finnes særdeles få som kaster en bok i søpla etter de har lest den ut. Uansett om det er en relativt dårlig bok, vil den likevel automatisk havne i bokhylla. Bokhylla vil automatisk vokse seg større og større, og kan formere seg til to eller tre bokhyller, alt ettersom leseglede. Kanskje litt sånn som Hulken (hø-høh). Uansett. Tilslutt sitter man igjen med en kolleksjon av alt fra Ibsen til sjeldne tyske bakteriesykdommer, alt i fri display.
Så, hvorfor hiver vi ikke bøker? Hvorfor samler vi opp alle bøkene i en bokhylle? Hvorfor har vi noen av de beste bøkene vi har lest side om side med "Hagetips på 1-2-3", når man strengt talt ikke har hage?
Ja jo, de kan vel egentlig leses opp igjen eller anbefales. Men hvor mange av dem? Ikke halvparten engang. Derfor blir bokhyllen et symbol på vishet. En slags egen skrytemøbel som forklarer all kunnskap man sitter inne med. "Dette kan jeg noe om". Og så legger man gjerne med noen konfirmasjonstakkekort for å vise at man er gavmild i tillegg.
CDer og filmer er i samme bane. CDer er derimot en vanlig sekundæraktivitet, som man gjerne hører om igjen ut i evigheten. Filmer fungerer som et sosialt tidsfordriv, og kan ses opp igjen på rundt en og en halv time. Men når man har en samling på 560 bøker, og er med i en pågående bokklubb som sender nye bøker hver måned, hvor mange av bøkene resirkuleres egentlig? Og hvor mange støves ned? Er det av kulturell verdi? Skal man viderføre bøkene om Sagaen om Isfolket videre til oldebarn i senere tid?
Jeg bare lurer. Hvorfor hiver man ikke bøker som ikke gir et inntrykk?
38 HQ Images Pet Ashes Urn With Name / Large Medium Small Mango Wood Pet
Urn Cremation Ashes Dog Pet Ash Box Personalised By Putitonwoodpiow On Etsy
Wood Pet Urn Pet Urns Wood Urn
-
*38 HQ Images Pet Ashes Urn With Name / Large Medium Small Mango Wood Pet
Urn Cremation Ashes Dog Pet Ash Box Personalised By Putitonwoodpiow On Etsy
Wo...
for 5 år siden
5 kommentarer:
Ikke mobb bokhyllene mine. De vokser godt. Når de blir voksne skal de bli et bibliotek.
Jeg samler på ved. Når de blir voksne skal de bli en hytte. Men kvistene får ikke bli med. Survival of the fittest, er ikke det det de sier? ;)
Jeg leser bøker om igjen, akkurat som jeg hører på CDer om igjen eller ser en film i hylla mi X antall ganger.
Bøker jeg ikke synes er bra går ikke i hylla. Jeg er kresen. ;)
"Alt ettersom leseglede"
Vi kaster ikke bøker av samme grunn som enkelte mennesker ikke kaster kvitteringer. En dag kan man få bruk for dem. Stefaren min har kvitteringer i fra 70-tallet for møbler han kjørte på fyllinga på 90-tallet. Det stopper ikke hans kvitteringskolleksjon på noen måte. Den er hellig. Bøker er hellige. Mennesker liker ting som er skrevet på papir. I verste fall kan vi gi bort en bok eller låne den bort, men kaste den? er du gal? Bøker gir en falsk trygghet om kontroll. Hva sa du? jeg har ikke hage? ikke enda. Og når jeg får en? Da vil jeg vite alt om hager med en gang. Skulle jeg ha glemt noe om hagen? Ingen grunn til bekymring. Jeg kan slå det opp når som helst. Og på triste kvelder hvor jeg virkelig skulle ønske jeg hadde en hage? gjett hva jeg kan gjøre da? Jeg kan se på bilder av andres hager og tenke på hvordan min ville sett mye finere ut. Vel, ihvertfall viss man tar utgangspunkt i at man noen gang kommer til å bli like interessert i gress og blomster som de som skriver bøker om hager.
Essensen. Du har fanget den! Tenk deg hvor mye du kan vite uten å egentlig vite det. Bare kjøp inn masse bøker om fysikk og biologi med store bokstaver om fysikk og biologi på siden som peker ut. Ingen du kjenner vil noen gang stille spørsmål til hva som er inne i de bøkene, men de vil se på dem og tenke "weow, dette visste jeg ikke om Eva". Og om de skulle spørre om noe, så kan du bare si det er lenge siden du har lest boken, men at du har planer om å lese den igjen snart. Eller en mer dristig variant hvor du påstår at noe står i boken selv om du aldri har sett på mer enn coveret. "Ja, fysikk og biologi er fascinerende, visste du at i et parallelt univers så er det biologisk mulig at det eksisterer enhårninger? Rett og slett fascinerende". Itilfelle det kommer oppfølgingsspørsmål? Anbefal boken.
Min bokhylle er mer et minne om at tiden ikke har gått så fort allikvel. Jeg har omtrent bare pensumbøker i den, men de stammer helt i fra 2004. Og når jeg tenker tilbake på de gangene jeg faktisk satt å leste i dem, så får jeg en frisk bris inn i bevisstheten min om at jeg faktisk har kjedet meg halvt ihjel noen ganger i livet mitt og ønsket at tiden skulle gå fortere. Jo gamlere bøkene er, jo bedre nostalgisk avkastning har de.
Samtidig skal man aldri glemme. Regnskogen ble hogget ned for de dritbøkene. På en måte bør vi kvitte oss med bevis før det er forsent, og heller la nye generasjoner tro at datamaskiner alltid har eksistert, men på en annen sidet er det viktig å lære av historien. "En gang tiden, for langt tilbake siden, hadde vi bøker, de var lagd av trær og blekk, og de fleste av dem var bibler". Så ser tippoldebarnet opp på deg, mens du vrir deg i smerter i en respirator som har holdt deg i livet alt for lenge og spør "Hva er trær?" og da kan du si "Vel gutten min /eventuelt avkommet mitt, det var det vi brukte å hogge ned og ha i huset før atomvinteren kom og det ikke lengre var plausiblet å overtale barn til å tro at julenissen kunne overleve på nordpolen, det var det som gav oss oksygen før en brilliant vitenskapsmann kombinerte mennesklig DNA med kakkerlakker og gav oss den kroppen vi bruker i dag". Og så, et langt sted unna, sitter det et romvesen på vei til jorda i et romskip fordi han glemte brillene sine første gang han kom hit, og er veldig spent på hva som egentlig sto i disse bøkene. Og derfor har jeg ikke kastet dem. For en dag vil Eva komme tilbake og da vil hun bli veldig sint om hun aldri får vite hva som egentlig sto i "Hagetips 1-2-3".
Og millioner av mil unna melkeveien sitter et frustrert romvesen akkurat nå og banner over hvorfor hun kjøpte romskipet sitt på avbetaling og akkurat nå fant ut at hovedkortet er ødelagt. Itillegg til at betennelsen i foten har kommet tilbake, og at semesteroppgaven hennes skulle vært inne for 5000 år siden, og den jævla forkjølelsen har slått inn nok en gang.
Take me with you, plz.
Et par feil:
Han = Hun
Problem solved.
Pjuh.
Legg inn en kommentar